Tidligere web:

gammel.LA8D.org



Beamdugnad

I 2005 ble det satt opp mast og beam på Gramstad. Se bilder her






NRRL-dagene 2002

Sandnes- og Jærengruppen arrangerte NRRL-dagene på Sola Strand Hotel. Se bilder her





Styret 2002








Stavangergruppens historie:

LA1S



Sandnes- og Jærengruppens historie


Når en skal skrive historien om Sandnes- og Jærengruppen av NRRL, må en start med forløperen for denne, nemlig Sandnes Kortbølgeklubb. Den ble stiftet 19. november 1937, og hadde i begynnelsen 5 medlemmer. Formann ble daværende LA-M 320 Karl Reime Sivertsen (LA8J) og sekretær/kasserer LA-M 532 Lars Inge Vatne (LA8M).

Opptakten til denne klubben var den nylig vakte radiointeresse til disse to entusiastiske ungdommene, som siden skulle få stor betydning for radioamatørene i Sandnes.

1920-årenes radioamatører i Sandnes besto av lytteramatører - folk som laget sine egne mottakere, - og som var fornøyd med det. Her skal nevnes brødrene Harald og Sigurd Gundersen og Andreas J. Båstøl. Den siste var en flink kar som reparerte mottakere for folk. Disse hadde kontakt med hverandre, og ungguttene avla sine besøk. I dette miljøet var det at guttene fikk sine impulser til det som siden skulle bli den store interessen. Det ble etterhvert klart at det ikke var nok å drive med mottaking alene. En måtte videre, og da var veien til sendetillatelsen den rette å gå.

I 1937 åpnet Sola flyplass, og med den fulgte Sandnes Modellflyklubb. Her var også noe nytt og fristende for unge gutters fantasi. Denne klubben førte flere likesinnede sammen, og tanken om en kortbølgeklubb modnet. Noe betydningsfullt hendte da Sivertsen kom i kontakt med LA1S Mehus i Stavanger, og fikk låne en kortbølgemottaker hos ham. Sivertsen kunne nå lytte på senderamatørene, og interessen for selv å kunne delta vokste voldsomt. Guttene skjønte at dersom de skulle få lisens, måtte de fylle de kravene som var stillet til denne, og de måtte derfor få igang et morsekurs. De satte en annonse i lokalavisen, hvor de søkte etter morselærer. De fikk et svar - som viste seg å bli det rette: brannmester Konrad Korneliussen, som var telegrafist. Han startet opp kurset, og ga innføring i radioteori. De fikk holde til i brannstasjonens varme lokaler, og da de var hjulpet igang, lot han dem fortsette på egen hånd. De møttest derfor 3-4 kvelder i uken. Der var 3 deltakere som alle greide prøven i Stavanger. Resultat: LA8J, LA8M og LA8N. Lisensene er datert 20. april 1938.

Da morsekurset startet, kom lysten til å få en gruppestasjon. Men guttene forstod ikke riktig hvordan de skulle gå fram. De fikk derfor Korneliussen - som hadde gyldig telegrafist-sertifikat, - til å søke for gruppen. Tildelt signatur ble LA8D.

Sandnes Kortbølgeklubb hadde 9 medlemmer. De hadde møte hver 14. dag og betalte ikke kontingent. Brannmester Korneliussen ble valgt til æresmedlem. Medlemmene ellers var: Magnus Nordland, Olav Paulsen, Karl Reime Sivertsen, Andreas J. Båstøl, Jakob Sandved øglænd, Dag Vatne, Lars Inge Vatne og Gustav Andersen. De var direkte tilmeldt Ligaen. Klubben holdt regelmessige møter til 1940, da krigen kom.

Gruppearbeidet lå nede under krigen, og annen aktivitet ble det heller ikke, i nevneverdig grad.

Etter krigen ble det første gruppemøtet holdt 22. oktober 1945 - og nå var gruppen med i Ligaen. Til dette første møtet var det møtt fram 15 interesserte, som alle ble innvilget medlemskap. Som formann ble valgt Karl Reime Sivertsen LA8J, og som sekretær Dag Vatne (senere LA9SA).

Da krigen sluttet fikk en straks kontakt med kjente i styrkene på Sola flyplass, og etterhvert fikk en tak i mye radiomateriell der. I begynnelsen måtte en betale for materiellet, men siden da Televerket overtok dette, ble mye mottatt gratis. Dette ble videresolgt til medlemmene og andre, slik at det ga grunnlaget for en solid økonomi. Gruppen ble dessuten attraktiv fordi den kunne tilby både morse- og teoriundervisning, samt materiellet til oppstarten - for en billig penge.

En betalte ikke gruppekontingent, bare kr. 5,- til Ligaen - noe som gjorde forholdet lettere for skoleungdom med dårlig råd.

Med det samme 10-meterbåndet ble frigitt av myndighetene i 1945, kom aktiviteten igang på luften med improvisert utstyr. Etterhvert som aktiviteten steg, kom gruppearbeidet i ordnede forhold, og gruppen hadde en framgangsrik tid i etterkrigsårene.

Gruppen måtte se seg om etter lokaler, og en tid leide en lillesalen i Godtemplarlokalet, og i Åsebygget. Et morsekurs ble avholdt i et konditori, men dette ble for dyrt i lengden. Da så LA9QA foreslo å kjøpe en radiobrakke som var til salgs for riving, ble det vedtatt å få fatt i denne. Brakken ble kjøpt i slutten av 1945, revet og oppsatt på Skeiene. I september 1947 kunne de nye klubbhuset tas i bruk til møter. Arbeidet ble gjordt på dugnad, og var et stort økonomisk løft. Forholdene ble nå bedre på mange måter. Hytten lå utenfor bebyggelsen, og en kunne sende så mye en lystet uten at det sjenerte noen.

Radiostasjon var blitt montert, antenner oppsatt, og foruten bruk av denne stasjonen var det stor byggeaktivitet, hvor nybegynnere fikk råd, veiledning og praktisk hjelp med sine byggeprosjekter av de mer erfarne. Forholdene var utmerket - så lenge det varte. Sandnes by vokste, og tomtene rundt hytten ble solgt etter hvert - til høye priser. Tomten til hytten måtte en la gå, da en ikke hadde råd til å kjøpe den. Dessuten var en nå havnet inne i tettbebyggelsen igjen. Hytten ble derfor etter ca. 10 års bruk solgt for kr. 3.000,-. Disse pengene ble senere brukt til å kjøpe ny gruppestasjon.

Vigdel

I 1958 fikk så gruppen et tilbud fra Kystartelleriet om å få låne en brakke på Vigdel, ved havet ca. 10 km vest for Sandnes. Stedet viste seg å være ypperlig egnet for formålet, og det var enkelt å få opp antenner, idet det var boret boltehuller i fjellet slik at en kunne sette opp master og barduner. Den nye hytten ble malt og fikset litt på, men en slapp å gjøre særlig mye med den. Leien var gratis Avstanden fra Sandnes var desverre såpass stor at den vanskeliggjorde regelmessige møter. Der var ingen regelmessig rutegående transportmidler, slik LA8D's gruppestasjon 1969 at de som hadde bil plukket med seg folkene på avtalt sted, når møtene skulle holdes.

Stedet var ideelt for weekends og tester. Det ble flittig brukt og satt stor pris på av gruppens medlemmer.

Ettersom Forsvaret ønsket å vite hvem som var medlemmer i gruppen og hvem som brukte hytten, ble det nå innført gruppekontingent og mer kontroll med medlemsskapet.

Også denne hytten fikk gruppen gleden av å bruke i ca. 10 år, men da Forsvaret trengte området igjen, måtte en bare si takk for lånet. Vigdel var det beste QTH som gruppen har hatt, og det var meget trist å flytte derfra.

På vandring

Når en ikke har et egnet sted å holde til i, er det naturlig at aktiviteten minker. En kan vel si at nå kom perioden med lavest aktivitet siden krigen, og gruppen førte en omflakkende tilværelse. Møter ble holdt på Hotell Sverre, i Speideren's lokaler, i Metodistkirkens kjeller, på Stangeland skole - og skolekontoret i Jærveien.

En måtte si nei til et tilbud om lokaler som Sandnes kommune eier på Varatun, fordi brannvesenets pålegg om brannsikring var så omfattende at økonomien ikke strakk til.

Et kjøp av 2 brakker for kr. 500,- medførte stor optimisme og håp om snarlig eget QTH, - men disse ble aldri oppsatt. Istedet ble de pusset opp på dugnad og solgt for kr. 4.000,-. Pengene som kom inn ble også denne gang brukt til ny gruppestasjon. Fra desember 1970 fikk en avholde møter i kantinen til Brødrene Fjogstad A/S, men her fikk en ikke sette opp gruppestasjon.

Fra desember 1974 fikk en så flytte inn i et godt innredet rom over garasjen til Lars Inge Vatne LA8M, hvor gruppestasjonen ble installert. Aktiviteten tok seg opp igjen, og medlemstallet økte.

Ettersom årene gikk, og det ble trangere om plassen, følte en at det ville bli behov for et nytt sted å være. For ikke å risikere plutselig å kunne komme i en situasjon uten hus, så en seg rundt etter et alternativ. Det ble sett på flere interessante mulige QTH'er, bl.a. en hytte på Bore, og den gamle skolen der, men uten at disse ga noe resultat.

Gramstad

Sandnes kommune hadde overtatt et gardsbruk på Gramstad 5 km øst for Sandnes sentrum, ca 100 meter over havet. Stedet ble besøkt, besett, - og Henry Auestad LA4FW opprettet de rette kontakter. Gruppen ble anmodet om å utarbeide et forslag til leiekontrakt, og resultatet ble en kontrakt som gir gratis leie mot oppussing, tilsyn og vedlikehold. Leieavtalen ble underskrevet 2. mai 1984.

Første medlemsmøte på Gramstad ble holdt 20. juni 1984, men det gjenstod mye dugnadsarbeid for å få huset i noenlunde stand. Den 22. august 1984 ble det opplyst at det til da var utført ca. 80 'manns-kvelder', og dugnadene fortsatte ennå.

Igjen må Henry LA4FW nevnes. Han er den som har utført flest dugnadstimer, og gruppens medlemmer kan takke hans iherdige innsats, for at vi fikk tilgang til dette huset. Gruppen er ham stor takk skyldig.

 
Huset på Gramstad



Vi har nå et ca. 65 kvadratmeter stort hus i 1 1/2 etasje, med rikelig parkeringsplass, - hvor en kan kjøre radio så mye en lyster. Der har vært medlemsmøter med 50 mennesker tilstede, så vi tror at lokalet vil være tjenlig i mange år fremover.

Sandnesgruppen vedtok navnebytte på årsmøtet 18. januar 1984. Navnet er nå Sandnes- og Jæren-gruppen av NRRL. En ville med dette få et navn som dekket det området hvor medlemmene kom fra.